De siste årene har kroppspositivisme blitt et ord som buzzer. Endelig (!) får vi se ulike kropper i media og reklamer, som i denne reklamefilmen fra Lindex. Likevel er det ikke alle som føler seg hjemme i kroppspositivismen. Det er en bevegelse som fremmer aksept av alle typer kropper, og fronter en idé om at alle mennesker skal/kan ha et positivt kroppsbilde. Likevel er det noen som føler og mener at kroppspositivisme er en politisk bevegelse, først og fremst for mennesker med store kropper. Det er heller ikke alle som føler seg klare for 100% self-love og å elske kroppen sin. Noen føler at kroppspositivisme bidrar med mer kroppsfokus, når det man egentlig ønsket seg var mindre fokus på kropp. Dermed har det sprunget ut et nytt begrep: Kroppsnøytralitet. Disse tre ordene er sentrale:

• Nøytralitet
• Aksept
• Respekt

Kropsspress og et urealistisk ideal

Vi opplever større aksept for at vi ser ulike ut, og kroppspositivisme som bevegelse tar dette opp på et politisk nivå. Likevel er det en lang vei å gå – det eksisterer fortsatt et totalt urealistisk kroppsideal. Se bare på de siste ukers debatt om influensere og plastisk kirurgi. Skal den nye normalen være at vi opererer oss til et utseende som passer idealet? Før jul var det flere presseoppslag om kroppspress i idretten. Mary Cain, kjent som et av verdens største løpetalenter, meldte seg ut av topplaget til Nike etter å ha blitt bedt om å slanke seg. I Norge stod blant andre Trondheims Ørn-keeper Kristine Nøstmo frem i VG og fortalte at hun hadde blitt utsatt for slankepress i forbindelse med spill på landslaget.

Over 90% av ungdom i Norge bruker sosiale medier på daglig basis (NOVA Rapport 6/17), og kan dermed oppleve en stor eksponering for et urealistisk kroppsideal. Samtidig viser undersøkelser at stadig flere ungdom bruker antidepressiva, og at mange unge opplever stress og bekymring i hverdagen (Folkehelseinstituttet, Ungdata 2016). Ungdommen som vokser opp nå kalles ofte generasjon prestasjon. I 2016 ble det meldt om en økning i antallet barn og unge som legges inn på sykehus med stressrelaterte tilstander (VG). Flere jenter enn gutter rapporterer at de er misfornøyde med eget utseende, og det er en sammenheng mellom nivået av depressive plager og det å være misfornøyd med eget kroppsbilde (NOVA Rapport 6/17). Ungdom rapporterer oftere enn før at det som motiverer dem for å trene er utseende, kroppsvekt og selvtillitt, fremfor å ha det gøy (Utdanningsforskning.no). Noe må gjøres.

Kroppsnøytralitet

Kroppsnøytralitet handler om nøytralitet, aksept og respekt. Du behøver ikke å elske kroppen din, men aksepter den som den er. Forsøk å leve godt i den kroppen du har. Fokuser på hva den får til, fremfor hvordan den ser ut. Det er slitsomt å kjempe imot hele tiden, ,så slutt fred med kroppen din.

Særlig for mennesker med ulike typer sykdom eller funksjonshemninger kan det være vanskelig å elske kroppen sin. Det samme kan tenkes dersom du har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Det å si: «Jeg trenger ikke elske hver eneste del av kroppen min, men jeg skal akseptere den som den er og ikke straffe den», kan være en lettelse.

• Hvis du ikke er klar for å elske kroppen din, så fokuser på kroppsnøytralitet.
• Aksepter kroppen din som den er.
• Behandle kroppen din med respekt.

Promoterer vi fedme?

Når vi sier at alle har rett til å føle seg bra i sin egen kropp, så vil det alltids være noen som hevder av vi fremmer fedme. At kroppspositivisme og kroppsnøytralitet fremmer et usunt kroppsideal, og sånn sett ikke bidrar med noe positivt. Vi er uenige i dette. I STT har vi en helhetlig tilnærming til helse, og vi legger like mye fokus på det psykiske som det fysiske. Vi går ikke med på tankegangen hvor man behandler kroppen stykkevis og delt. Hode og kropp henger sammen!

Kroppsnøytralitet handler ikke om å gi opp helsen din. En viktig del av det å respektere kroppen din er nemlig å ta vare på den. Vi i STT vet at det er mulig å jobbe for god helse, uten å fokusere så mye på tallet på vekten. Alle kan gjøre gode helsevalg, uavhengig av om man ønsker å endre kroppsvekten eller ikke. Gode helsevalg handler både om den fysiske kroppen, men også om hva du føler og hvordan du har det.

Mennesker som lever i store kroppen blir utsatt for stigma, fordommer og diskriminering – også fra helsevesenet. Det å være stor blir forbundet med å være lat, og å mangle viljestyrke. Hvis du slanker deg er du derimot «flink» og sunn, og har vilje av stål. Slikt stigma kan bidra til psykisk uhelse. Dessuten kan du ikke se på en person hvor mye frukt hen spiser, hvor ofte hen trener eller hvor god venn hen er.

Kan man være sunn uten å være slank? «Fat but fit»

Forskning tyder på at majoriteten av de som slanker seg, ikke klarer å holde vekten over lengre tid. Fem år etter en slankekur veier mange like mye, eller mer, som da de startet å slanke seg. Det er lite evidens for at dietter bidrar til varig vektnedgang. Tvert imot, så er jojo-slanking forbundet med negative helseeffekter. Overspising er kanskje en litt glemt spiseforstyrrelse, men det er faktisk den vanligste formen for spiseforstyrrelser i Norge.

Man tenker gjerne at det er en veldig tydelig sammenheng mellom kroppsvekt og helse. Vi vil argumentere for at helse er mer enn tallet på vekta, og at flere ting må taes hensyn til når vi snakker om personlig helse og folkehelse.

Healh at Every Size

Det har blitt gjort flere studier hvor man undersøker om man kan forbedre helsen gjennom atferdsendring, uten å fokusere på slanking. Dette kalles gjerne en HAES-tilnærming. HAES står for Health at Every Size. En HAES-tilnærming er forbundet med forbedringer i:

• fysiologise mål, som blodtrykk og kolesterol
• atferdsmessige mål, som fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser
• psykologiske mål, som humør, selvfølelse og kroppsbilde

Det er særlig sett forbedringer i de psykologiske målene, som selvtillit og spisemønster (at man får et mer avslappet forhold til mat, eller mindre spiseforstyret atferd). En atferdsendring uten fokus på vektnedgang er ikke assosiert med negative helseeffekter, så dette kan være en god fremgangsmåte for deg som ikke ønsker vektfokus. Det kan for eksempel gjelde deg som har forsøkt «alle» slankekurer og dietter, uten å oppnå det resultatet du ønsket deg. Det kan gjelde deg som sliter med et vanskelig forhold til mat og kropp. Det kan gjelde deg som kjenner at tall, som kalorier og antall kilo på vekten, går «til hodet» på deg. Forskning støtter at du kan jobbe for god helse, uten å følge en streng diett eller fokusere på vekt og slanking (Bacon & Aphramor, Clifford et al., Penney & Kirk).

«The data suggests that the behavior change as opposed to the weight loss itself may play a greater role in health improvement»

Bacon & Aphramor, 2011.

Hvordan kan jeg bli kroppsnøytral?

Du trenger ikke danse foran speilet i sexy undertøy og digge deg selv. Altså, hvis du vil, så kjør på! Men dette med self-love og å være sin egen største fan, det passer ikke for alle. Kanskje du kommer dit en dag, men vi må alle starte et sted. Her skal du få noen konkrete tips til hvordan du kan bli mer kroppsnøytral.

Hvordan bli mer kroppsnøytral – 10 tips

• Kle deg i klær du føler deg komfortabel i. Gi bort den buksa du drømmer om å få presset deg inn i en dag, og kjøp et par som faktisk passer. Det føles bra!
• Gi deg selv et kompliment, som ikke handler om kropp og utseende. Hva har du fått til? Hva er du stolt av? Hva er du fornøyd med?
• Beveg kroppen din. Fokuser på hvordan det føles, ikke hvordan du ser ut. Ha litt skylapper for hva alle andre sier at er den «beste» treningen, og gjør noe som gir DEG bevegelsesglede.
• Spis deg mett på mat som gir kroppen næringen den trenger.
• Bruk en takknemmelighetsdagbok eller god nok-dagbok. Skriv ned en til fem ting hver dag eller hver uke.
• Det er lov å si ifra dersom noen tråkker over dine grenser. Gi beskjed om at du ikke ønsker kommentarer på kropp, vekt, trening og mat.
• Forsøk å ikke kommentere andres kropp, vekt, trening og mat – særlig foran barn og unge.
• Lær om følelser og psykologi. Aksepter at det ikke er så enkelt som å bare ha mer viljestyrke – «Just do it». Vi mennesker er mer komplekse enn som så.
• Hver gang du blir fristet til å ta en quick-fix, som en juicekur eller lignende, så minn deg selv på at dette ikke gjør noe positivt for helsen din i et langsiktig perspektiv.
• Hvis du har et vanskelig forhold til mat: Lær om et intuitivt spisemønster. Vi anbefaler Spiseforstyrrelsesforeningen dersom du tror du kan ha en spiseforstyrrelse, eller bare ønsker å prate med noen om dette.

Men jeg trenger å gå ned i vekt…

Flere av våre kunder forteller om en vanskelig drakamp mellom et ønske om å være kroppsnøytrale, og et ønske om å gå ned i vekt. «Jeg vil så gjerne være fornøyd i min egen kropp, men jeg skal bare ta denne kuren først… så er jeg klar!». Etter et liv med stadige dietter og slankekurer, er det vanskelig å gi slipp på denne tanken. Slanking er sosialt akseptert, mens det å være fornøyd i en stor kropp ikke er helt akseptert.

La oss bare si det med en gang: Det er OK å ha et ønske om å endre kroppsvekten din. Noen ønsker å gå opp i vekt, noen ønsker å gå ned i vekt, noen ønsker å bli der de er. Noen kjenner at kroppsvekten hindrer dem i å gjøre det de ønsker: «Jeg kan ikke dra på rafting, fordi jeg er for tung», eller: «Jeg får vondt i knærne når jeg går på fjelltur».

Vi vil likevel oppfordre deg til å stille deg selv noen viktige spørsmål før du eventuelt forsøker å endre på kroppen din:

• HVEM gjør jeg det for?
• Hva er min HVORFOR?
• Handler det om helse?

I STT er vi opptatt av en langsiktig og varig livsstilsendring, som også omfatter det som skjer i hodet. Hvis du bare hopper på en ny diett eller følger en matplan til punkt og prikke, så er dessverre sannsynligheten stor for at du vil «gå på en smell». Forsøk heller å jobbe inn gode vaneendringer. Det tar tid, men dette er god helse. Tenk #merav – beveg deg mer, spis mer grønnsaker og frukt, vær mer med mennesker som gir deg godfølelsen… hva vil DU ha mer av i ditt liv?

Mange opplever at det egentlig ikke var vekten i seg selv det handlet om, men selvbildet. Derfor er det helt essensielt at du jobber med følelsene dine og alt som skjer i hodet. Helse er så mye mer enn kalorier inn – kalorier ut.

Kroppsnøytralitet for alle

I denne artikkelen har vi snakket mest om store kropper, men kroppsnøytralitet er for alle som ønsker et bedre forhold til sin egen kropp. Stor eller liten, høy eller lav, frisk eller syk. Grunnen til at vi snakker mest om store kropper er fordi kroppsnøytralitet springer ut fra kroppspositivismen, og fordi en slank kropp er det dominerende idealet i samfunnet. Større kropper blir marginalisert og stigmatisert, og det er liksom ikke OK å være fornøyd med en stor kropp. Det eksisterer en fordom om at en stor kropp = usunn og lat. Det vil vi gjøre noe med, fordi vi vet at det ikke er så enkelt.

Hos oss kommer helse fremfor vekt. Med det mener vi at kroppsvekten bare er én av flere ting som kan påvirke din helse, og at for noen vil de være riktig å jobbe med kosthold og trening uten å fokusere på kroppsvekt i det hele tatt. Samtidig aksepterer vi at kundene våre kan ha et ønske om å endre kroppsvekten sin, og alle setter sine egne mål når de går på kurs hos oss. Du kan likevel være helt sikker på å få slippe strenge matplaner, lister over nei-mat, tips til trening som forbrenner mest kalorier etc. Vi fokuserer på matglede, bevegelsesglede og hvedagsglede!

//Maria, ernæringsrådgiver – med støtte fra fagpersoner innen folkehelse, fysisk aktivitet og klinisk psykologi.

Foto: Adobe Stock Photos