Vår ernæringsrådgiver, Maria, har skrevet en kronikk som er publisert i Fædrelandsvennen 11.07.2020. Den kan leses på nett her, men siden den ligger bak betalingsmur velger vi også å dele teksten på vår blogg i dag. Kronikken ble skrevet som et tilsvar til et meningsinnlegg og en sak om en politiker som blant annet skrev at han mener litt kroppspress er bra.

Nei, kroppspress er ikke bra for folkehelsa

Vi tror Steinar Bergstøl Andersen fra Frp har glemt at psykisk helse også er en del av folkehelsearbeidet. Økt kroppspress er ikke et virkemiddel for bedre folkehelse, tvert imot.

Ungdom og et urelistisk ideal

Over 90% av norsk ungdom bruker sosiale medier daglig. Her blir de stadig utsatt for et urealistisk kroppsideal de færreste av oss kan leve opp til. For hvordan skal du leve opp til et ideal som er operert og retusjert, uten å operere og retusjere deg selv?

Samtidig viser undersøkelser at stadig flere ungdom bruker antidepressiva, og at mange unge opplever stress og bekymring i hverdagen. Flere jenter enn gutter rapporterer at de er misfornøyde med eget utseende, og det er en sammenheng mellom nivået av depressive plager og det å være misfornøyd med egen kropp.

Ungdom rapporterer oftere enn før at det som motiverer dem for å trene er utseende, kroppsvekt og selvtillit, fremfor å ha det gøy. Vi mener dette er en negativ utvikling. Hvis kroppspress er det eneste som får deg på trening, så er dette en ytre motivasjon som ikke varer særlig lenge. Du trenger en indre motivasjon for å komme deg på trening uke etter uke, og dette henger tett sammen med mestringsfølelse. Vi snakker om generasjon prestasjon, men hvor blir det av bevegelsesgleden?

Mat og psykisk helse

Spiseforstyrrelser. Hvilke bilder får du i hodet av å lese dette ordet? Ser du for deg en undervektig jente, eller en overvektig mann? Overspising er faktisk den vanligste spiseforstyrrelsen i Norge. Han som går på McDonalds flere ganger i uka og fremstår som overvektig og utrent kan ha psykiske utfordringer bak fasaden. Stereotypier av mennesker i store kropper bidrar til økt stigmatisering, noe vi vet at er en reell utfordring i helsevesenet og samfunnet ellers. Forebygging av spiseforstyrrelser må inn i folkehelsearbeidet, og vi må slutte å se på overvekt som et synonym til latskap.

Andersen skriver at man skal ha litt dårlig samvittighet om man ligger på fire Big Mac i uka, men vi kan ikke skamme oss til bedre helse. Mat og følelser er nært knyttet sammen, og mennesker er ikke kun rasjonelle. Vi styres av både fornuft og følelser, og i møte med mat hender det at følelsene tar overhånd.

Sosiale ulikheter og et usunt miljø

Det som kanskje er aller viktigst for folkehelsa er utjevning av sosiale ulikheter. Det er en lineær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Kort fortalt betyr dette at litt bedre økonomi gir litt bedre helse – statistisk sett. Forskning fra Oslo viser at barns inntak av sukkerholdig drikke, frukt og grønnsaker har sammenheng med foreldrenes utdanning. Lengre utdanning hos foreldre betyr, statistisk sett, sunnere kosthold hos barna. Disse forskjellene må utjevnes, og her nytter det ikke å legge ansvaret på enkeltindivider. Politisk vilje må til.

Det snakkes også om et fedmefremmende miljø. Politikerne må tilrettelegge for helsegode valg, for eksempel ved å regulere salg og markedsføring av åpenbart usunne matvarer – særlig rettet mot barn og unge. Dette kan gjøres gjennom forbud, påbud og såkalt nudging. Nudging er å «dytte» i riktig retning, uten bruk av forbud og påbud. Et eksempel er å gjøre frukt og grønt lett tilgjengelig, gjerne på skolen. Vi foreslår også å satse på kvalifiserte faglærere i kroppsøving og mat og helse, samt støtte til prosjekter som Bua og frikort i idretten.

Funksjon fremfor utseende

Vi er helt enige i at det er viktig å oppmuntre befolkningen til en helsefremmende livsstil, men vi trenger ikke leve med militær disiplin i hverdagen. Heldigvis er det ikke slik ikke slik at du må være superslank eller ha kjempestore muskler for å ha en frisk kropp og psyke. Forskning viser at det å gå ned i vekt og bli der er vanskelig: Etter noen år veier flesteparten det samme eller mer enn hva de gjorde før slankekuren. Dietter funker ikke, tvert imot er dietter forbundet med jojo-slanking og vektoppgang over tid. Derfor mener vi det er riktig å legge fokus på funksjon fremfor kroppens utseende.

Helsedirektoratet har en kampanje vi stiller oss bak: Små grep, stor forskjell. Hvor ofte spiser du frukt og grønt? Hvor ofte velger du fisk og fullkorn? Sover du nok, eller har du en hverdag preget av stress? Beveger du kroppen din hver dag? Får du opp pulsen et par ganger i uka?

Vi anbefaler å sette realistiske og handlingsorienterte mål. Det vil si at du fokuserer på hva du gjør (spise mer grønnsaker, trene to ganger i uken, etc) fremfor hva resultatet blir (gå ned 10 kg, få six-pack, etc). Dropp den kortsiktige slankekuren. De handlingene du gjør kan være sunne og gode, helt uavhengig av hvordan kroppen din ser ut. Glem heller ikke den psykiske helsen: Vi kan ikke kutte hodet fra kroppen når vi snakker om folkehelse.